en stjernekikker har sett dagens lys

10. september kl 11:57 var endelig ventetiden over. En liten stor prins fant endelig veien ut. Storm var hele 4430 gram og 53 cm lang.

Planen var at jeg skulle inn på St. Olavs Hospital mandag 12. september for å bli satt i gang, men slik ble det ikke. :D

Fredag 9. september hadde jeg time hos jordmor for "røsking av innvollene" og fikk akupunktur. Etter dette fikk jeg regelmessige kynnere som kom hvert 15. minutt. Jeg hentet jentene i barnehage/skole og vi begynte den 5 timer lange turen til nord-trøndelag, for vi skulle tilbringe helgen hos mine foreldre. 

Vi kom frem og jentene ble lagt. Vi la oss, og etter en halv time måtte jeg ringe føden. Kynnerene kom med 5 minutters mellomrom og varte i over 1 minutt, og de begynte å ligne på rier. Siden det tar 2 timer til Trondheim fikk vi beskjed om å kjøre med en gang.

Sambo hadde på blytøfler hele turen innover, vi ble til og med stoppet av politiet. Fikk kjøre igjen med en gang da de så hva han hadde med seg i passasjersetet. ;)

Kom frem på St.Olavs i 1-tiden på natta. Fikk prøve badekar for første gang. Var godt i begynnelsen, deretter ble det pyton. :D Prøvde forskjellige ting og stillinger, men etter hvert som timene gikk var det ingenting som lindret. 

Klokka halv 5 på morgenen var jeg som et slips - stuptrøtt og tom for krefter. Da var det bare å krype til korset og be om epidural. Klokka 6 var den endelig satt og jeg sovnet momentant. Ble vekket igjen klokka halv 9, da var det bare 6 cm åpning og riene hadde gitt seg. Vannet ble tatt - uten noen virkning. I 11 tiden ble jeg satt på drypp som tok over styringen. 

Riene kom omtrent sammenhengende og var HARDE!!! Jeg hadde et forferdelig press i ryggen pga av at ungen var en stjernekikker som lå med hode vendt feil vei. Han skulle snu seg på tur ut og jeg trodde jeg skulle daue. Pressriene varte i 15 intensive minutter og bare tanken på disse minuttene får det til å vri seg innvendig. AUUUUUUUUUUUUU! 

Men så....ENDELIG....kl 11:57 kom han. På sekunder var jeg 4430 gram lettere, og mamma til verdens vakreste lille prins. :D

 De første til å besøke oss var søsteren min med gubbe og prinsesse. Se på prinsen og hans 2,5 måneder gamle søskenbarn - nesten like store. Hohohoho.

Senere kom de stolte storesøstrene. Den eldste var mest opptatt av å få storesøster-gave, men synes at lillebror var veldig fin.

Minstemor var helt oppslukt av den lille. Hun kysset og klemte og kunne ikke få nok av lillebror.

Dagene etter vi kom hjem har vært litt opp og ned. Ikke bare, bare å starte opp med en ny hverdag med 3 små. Vilja elsker sitt nye søsken, men kan også vise mindre sjarmerende sider. ;) Babyen er hennes og hun ser helst at storesøster holder seg unna.

 

Men på samme tid så er Ronja fin å ha. Hun er snill og lar Vilja få viljen sin. Da er de venner alle tre og koser seg i sofaen med mye kyss, klapp og klem.

 Se på gullungene. *SUKK*

 

Vi har en spennende tid i vente. :D