.:Guri Koinna meg her og der og everywhere:.

Ja, i frykt for å gjenta meg selv til det kjedsommelige. Vi HAR verdens beste barnehage. Vi har det. For noen dager siden fikk vi med Ronjas perm hjem. Dette er en perm hun har hatt siden hun begynte på småbarnsavdelingen. I den har hun bilde av de nærmeste familiemedlemmene, bilder fra hverdagen i barnehagen, tegninger og annen kunst som hun har laget gjennom disse årene hun har gått der. Denne permen ble hennes til odel og eie. Og i den hadde de som jobber på hennes avdeling skrevet dikt til Ronja. Man kan jo legge seg ned og grine av mindre. ;D

Og i dag hadde vi sommeravslutning for hele barnehagen og den ble feiret på Koinna, der den berømte Guri Koinna kom fra. For de som ikke vet hvor Koinna er så tilhører det Froan - en øyrekke i havgapet laaaaaangt (i mine øyne) utenfor Fast-Frøya. Barnehagen hadde derfor leid inn storbåt og vi var vel 109 påmeldte som dro. Da vi kom i land på Koinna fikk vi problemer med i landsstigingen, så båtmannskapet måtte lage en provisorisk landgang.Med livet som innsats, hohohoho, kom vi endelig i land på Koinna. Der ble vi påspandert pizzasnurrer som den ene ansatte i barnehagen hadde laget til alle sammen. Knallgode snurrer jeg må huske på å oppskriften på. Like god på tur ned som da de kom i retur. Hmm, glemte jeg å si at jeg er båtsyk. Joda, det er jeg nemlig. Og da jeg ringte legekontoret i mårrest før vi skulle dra fikk jeg beskjed om at Postafen (reisesyketabletter) ikke kunne taes av ammende. Koselig båttur med andre ord, ble noen turer over porselenet. :O

På Koinna ble vi tatt i mot av Guri Koinna. Hun drev og hoppet og spratt oppe på berget da vi kom og ga oss en riktig så fin mottagelse. Da vi entusiastisk ropte til vår frøken at: "Sjå der e Guri Koinna!", så kom det tørt fra Ronja: "Nei, derre e bærre a Hilde!" (en av de ansatte i barnehagen, som har spilt Guri Koinna når de har snakket om det i barnehagen og på forestillingen de hadde). De andre ungene ble helt ville og begynte å løpe etter Guri da de så henne. På et tidspunkt var jeg redd de skulle løpe utfor et skråning eller noe. ;) Etterhvert bemerket flere unger at Guri Koinna måtte være Hilde, for Hilde manglet jo. Da vi senere skulle gå til huset til Guri så kledde derfor en annen seg ut og løp oppe på berget. Ansiktsuttrykkene på ungene da var til å få latterkrampe av. De sto bare å gapet med store øyne alle mann. For Hilde sto jo sammen med oss, så da måtte den dansende skapningen på haugen være den virkelige Guri Koinna.


Det har vært masse Guri Koinna prat etter vi kom fra tur, og jeg regner med det ikke er over med det første. En tur med mange inntrykk, for store og små. :D